Det var vel ikke akkurat slik jeg hadde tenkt at det første innlegget på denne bloggen skulle være, men temaet er viktig og grunnlag for uendelig frustrasjon og litt sinne.
Jeg snakker selvsagt om igjenlagt søppel, og i dette tilfellet nylon/sene/snøre fra «sportsfiskere».
Hvert år går jeg mine mil på den evige jakt etter «den store», enten ørret eller røye. Jeg kan vel ikke akkurat skryte på meg å være noen «Artsfisker» for jeg er lidenskapelig opptatt av å fange ørret og røye med stang.
Som nevnt så fører hobbyen min meg ut i mange mils vandring hvert år, en hobby jeg forøvrig deler med mange, spesielt mange er det kanskje her oppe i nord som har dette som tidsfordriv, kjempebra!
Problemet jeg skal ta opp i dag er som tidligere nevnt, igjenlagt snøre. Jeg har gjort det til
en vane å plukke med meg andre folk sitt søppel, stort sett er det ikke mye
å snakke om men man kan spørre seg hvordan det kan ha seg at man finner så mye
søppel på tur. Selv i skikkelig avsidesliggende områder i Finnmark, ett fylke som vel
ikke akkurat kan skryte på seg å være veldig tett befolket..
Uansett, tilbake til snøret; Ifjor skar jeg toppen av ei stor brusflaske og stappet alt snøret jeg fant liggende henslengt rundt fiskevann og elver når jeg var ute på tur.
Etter endt sesong satt jeg meg ned med notatblokk og måleband og begynte å nøste opp
alt av nylon, sene og snører jeg hadde funnet. Jeg gjorde opp ett slags regnskap, det er
trist lesning i grunn men jeg endte altså opp med å plukke med meg hjem 167 meter igjenlagt snøre fra andre sportsfiskere ifjor, det er mere enn nok til å fylle ei full 2500-størrelse haspelsnelle godt opp med multifilament.
Det var alt i fra 10-15 cm lange stubber til lengre stykker av snøre opp i 27 meter.
Hvor vil jeg med dette? Jeg vet ikke helt, jeg har bare lyst å komme med en oppfordring til andre likesinnede som ferdes i naturen vår; Plukk med dere søpla, uansett hvor stort
eller smått det er!
Jeg har ofte med meg hunden vår på tur og jeg kan lett se for meg hvor ekkelt det kan bli om hun surrer seg fast i 3-4 meter med 0,30 mm tykt nylon. Man trenger ikke mye fantasi for å se for seg hvordan det fort kan bli stramt rundt en hundefot. Det samme går for viltliv som harer, ryper, småfugler, oter osv. Nylon bruker ikke lange tiden på å skjære seg inn i hud og kjøtt, det tror jeg er noe de fleste sportsfiskere har personlig erfaring med.
Så vær så snill: plukk med dere dritten deres, så slipper jeg å gjøre det! 🙂
